Villreinen lever i høyfjellet i et ekstremt miljø der den er svært sårbar for eksterne forstyrrelser. Menneskelig ferdsel og inngrep har stor påvirkning på villreinens arealbruk og dermed villreinens muligheten til å tilpasse seg og unytte næringsgrunnlaget som finnes innenfor villreinområdet.

Villrein vil kunne oppdage fare gjennom syn og lukt på lang avstand (2-3 km). Mange fjellvandrere vil derfor kunne forstyrre og skremme rein uten selv å være klar over dette. Det er viktig ikke å gå for nærme villrein som eventuelt observeres. Ikke gå i silhuett eller medvind, bruk kikkert og observer på avstand. Villreinen vil når trafikken i et område eller langs en vei eller sti overstiger et vist nivå, begynne å unnvike området. En vei eller sti kan når trafikken når et vist omfang (30 passeringer pr. døgn?) kunne fungere som en barriere.

Det har over flere år vært samlet inn data for menneskelig ferdsel langs stier og løyper på Hardangervidda. Samtidig har mange simler vært utstyrt med gps-sendere for dokumentasjon av arealbruk. Norsk institutt for naturforskning har publisert resultatene fra ferdselsundersøkelsene (NINA-rapport 1909) og gjennomført analyser på hvordan ferdsel påvirker villreinens arealbruk (NINA-rapport 1903).

Det er utarbeidet en kvalitetsnorm for villrein og Hardangervidda har blitt klassifisert som "ikke godkjent". Som ledd i å bedre tilstanden på villreinområdet blir det utarbeidet en tiltaksplan med forslag til hva som kan gjøres for å bedre forholdene for villrein. 

Tiltaksplan villrein Hardangervidda

Kvalitetsnorm for villrein

Villrein - ferdselanalyser NINA 1903

Ferdselsundersøkelser Hardangervidda NINA 1909

Kartfortelling som beskriver villreinens arealbruk på Hardangervidda



Innsynsløsning GPS-merket villrein

Brukerundersøkelse Hardangervidda sommeren 2017. NINA-rapport 1530

NINA-rapport ferdsel fra rv.7